Shamanism

These days, shamanism has become a popular and sometimes controversial spiritual practice, but what is shamanism and what does it mean to be a shaman?

The word shaman comes from Siberia and means "the one who sees in the dark" or "the one who knows". It refers to a person who has knowledge of the unseen realms and the ability to move between ordinary reality and non-ordinary or spirit reality.

A shaman is essentially someone who enters altered states of consciousness — often through drumming, chanting, breath, plants, or deep inner focus — to communicate with spirits, ancestors, or other helping forces on behalf of individuals or the community.

Across cultures, the role of the shaman has included:

Healing physical, emotional, and spiritual imbalance
Retrieving lost aspects of the soul or life force
Guiding transitions such as birth, death, and major life changes
Maintaining harmony between humans, nature, and the spirit world

To quote my own teacher, not all healers are shamans, but all shamans are healers.

At its core, shamanism is not a belief system, but a direct experiential practice — one based on relationship, perception, and interaction with the living world, both seen and unseen.

Sjamanisme

I dag har sjamanisme blitt en utbredt og til tider omdiskutert spirituell praksis. Men hva er egentlig sjamanisme, og hva innebærer det å være en sjaman?

Ordet sjaman stammer fra Sibir og betyr «den som ser i mørket» eller «den som vet». Begrepet viser til en person som har kunnskap om de usynlige verdenene og evnen til å bevege seg mellom den ordinære virkeligheten og ikke-ordinære eller spirituelle virkelighetslag.

En sjaman er dermed en person som kan gå inn i endrede bevissthetstilstander – ofte gjennom tromming, sang, pusteteknikker, planter eller dyp indre fokus – for å kommunisere med ånder, forfedre eller andre hjelpende krefter på vegne av enkeltmennesker eller fellesskapet.

På tvers av kulturer har sjamanens rolle blant annet omfattet:

Healing av fysisk, emosjonell og spirituell ubalanse
Gjenhenting av tapte sjelsfragmenter eller livskraft
Veiledning i overganger som fødsel, død og store livsendringer
Opprettholdelse av harmoni mellom mennesker, naturen og åndeverdenen

For å sitere min egen lærer: Ikke alle healere er sjamaner, men alle sjamaner er healere.

I sin kjerne er sjamanisme ikke et trossystem, men en direkte erfaringsbasert praksis – basert på relasjon, opplevelse og samhandling med den levende verden, både den synlige og den usynlige.

Spirit Journeys

Central to the shamanic practices is the Spirit Journey, where we travel to the spirit realms through various means and techniques.

In my practice, we use he drum as the medium for traveling. It creates a certain rythmic vibrational frequency that supports entering an altered consciousness state.

It is entirely safe and requires no other tools to work.

I would describe a Spirit Journey with a drum to be like an intense daydream. Every journey should have an intention or quest to help guide the experience. This can be intentions such as meeting spirit animals, getting guidance from ancestors or even riding gleefully on a unicorn (if this brings meaning and joy).

It may surprise you to know that you already go on journeys in the spirit every day. When you sleep, daydream or are "lost in thought", this is exactly the same mechanism and your consciousness really does travel to a different place.

And yes - your dreams and daydreams really happen and materialize in the other layer of reality, often known as the Astral Realms or the Realsm of Illusion.

Åndelig reise

Sentralt i sjamanistisk praksis er åndelige reiser, der vi beveger oss inn i de spirituelle verdenene gjennom ulike metoder og teknikker.

I min praksis bruker vi trommen som redskap for reisen. Trommens rytme skaper en vibrasjon og frekvens som støtter overgangen til en endret bevissthetstilstand.

Trommereiser er helt trygge og krever ingen andre hjelpemidler for å gjennomføres.

Jeg vil beskrive en åndelig reise med tromme som en intens dagdrøm. Hver reise har godt av å ha en intensjon eller et formål som gir retning til opplevelsen. Dette kan være intensjoner som å møte kraftdyr, motta veiledning fra forfedre – eller å ri frydefullt på en enhjørning (dersom dette bringer mening og glede).

Det kan overraske deg å vite at du allerede foretar åndelige reiser hver eneste dag. Når du sover, dagdrømmer eller er «fortapt i tanker», er dette den samme mekanismen i bevisstheten, og oppmerksomheten din beveger seg faktisk til et annet nivå av virkelighet.

Og ja – drømmene og dagdrømmene dine skjer faktisk og tar form i et annet lag av virkeligheten, ofte omtalt som astralplanene eller illusjonens rike.

Healing through Nature and Spirits

Shamanic healing is rooted in the understanding that all of life is interconnected and alive. Humans, animals, landscapes, weather, and the spirit world are not seen as separate realms, but as parts of a living, relational whole. When illness, distress, or imbalance arises, it is understood as a disruption in relationship—within a person, between beings, or between humans and the natural world.

To address this, shamans enter non-ordinary states of awareness that allow them to perceive and interact with the subtle dimensions of life. In these states, they communicate with spirit allies such as ancestors, helping spirits, animal guides, and the intelligences of the land. Through these relationships, the shaman receives insight and guidance on how balance can be restored.

Healing work with people often focuses on strengthening the individual’s life force and restoring inner coherence. Trauma, shock, or prolonged stress may be understood as causing a loss of vitality or fragmentation of the soul. Through ceremonial practices, the shaman helps retrieve what has been lost, clear what no longer belongs, and re-establish harmony between body, emotions, mind, spirit, and environment. The aim is not to impose healing, but to support the person’s natural capacity to return to wholeness.

Shamanic work also extends beyond humans. Animals are approached as sentient beings with their own spiritual presence, and healing may involve supporting their vitality, easing distress, or restoring balance in their relationship with people or territory. In a similar way, places and landscapes are understood to carry memory and spirit. Areas affected by trauma, neglect, or disruption may be experienced as depleted or unsettled. Through ceremony, offerings, and dialogue with the spirits of the land, shamans work to restore vitality and harmony to these places.

In some traditions, shamans also engage with the forces of weather and the elements. This work is not about control, but about relationship and respectful communication. By listening to and negotiating with the spirits of wind, rain, sun, and storms, shamans seek to support balance in natural cycles—whether for agriculture, travel, ceremony, or the well-being of a community.

At the heart of all shamanic practice is reciprocity. Healing arises through listening, respect, and right relationship rather than domination or force. The shaman serves as an intermediary between worlds, helping to reweave connections so that people, animals, places, and the wider web of life can return to balance.

Healing med naturen og åndeverden

Sjamanistisk healing er forankret i forståelsen av at alt er sammenvevd og levende. Mennesker, dyr, landskap, vær og åndeverdenen betraktes ikke som adskilte, men som deler av en helhet. Når sykdom, uro eller ubalanse oppstår, forstås det som et brudd i relasjor – enten i mennesket selv, mellom vesener, eller mellom mennesker og naturen.

For å arbeide med dette går sjamanen inn i ikke-ordinære bevissthetstilstander som gjør det mulig å sanse og samhandle med de mer subtile lagene av vår verden. I disse tilstandene kommuniserer sjamanen med spirituelle hjelpere, som forfedre, kraftdyr, naturånder og stedets intelligens. Gjennom disse relasjonene mottas innsikt og veiledning om hvordan balanse kan gjenopprettes.

I arbeid med mennesker handler sjamanistisk healing ofte om å styrke livskraften og gjenopprette indre balanse. Traumer, sjokk eller langvarig belastning kan forstås som tap av vitalitet eller fragmentering av sjelen. Gjennom seremonielt arbeid støtter sjamanen en prosess der det som er gått tapt kan hentes tilbake, det som ikke lenger hører til kan forløses, og harmonien mellom kropp, følelser, sinn, sjel og omgivelser kan gjenopprettes. Healing påtvinges ikke, men støtter menneskets egen evne til å vende tilbake til helhet og balanse.

Sjamanistisk arbeid omfatter også mer enn mennesker alene. Dyr betraktes som sansende vesener med egen spirituell tilstedeværelse, og healing kan innebære å støtte deres vitalitet, lindre uro eller gjenopprette balanse i forholdet mellom dyr, mennesker og landskap. På samme måte forstås steder og landskap som bærere av minne og livskraft. Områder som har vært utsatt for traumer, forsømmelse eller forstyrrelser kan oppleves som tappet for energi eller i ubalanse. Gjennom ritualer, offerhandlinger og dialog med stedets ånder arbeides det for å gjenopprette harmoni og flyt.

I noen tradisjoner arbeider sjamaner også med vær og elementkrefter. Dette er ikke et forsøk på å kontrollere naturen, men et uttrykk for relasjon og respektfull kommunikasjon. Ved å lytte til og forhandle med åndene knyttet til vind, regn, sol og storm, søker sjamanen å støtte balanse i naturens sykluser – til nytte for jordbruk, reiser, seremonier eller fellesskapets beste.

Kjernen i all sjamanistisk praksis er gjensidighet. Healing oppstår gjennom å lytte, respektere og gjenopprettelse av fordelaktige relasjoner, snarere enn gjennom makt eller tvang. Sjamanen fungerer som et bindeledd mellom verdener, og bidrar til å veve forbindelser på nytt slik at mennesker, dyr, steder og det større livsvevet kan vende tilbake til balanse.

Principles of Shamanic Work

Shamanic practice is not primarily about techniques, but about attitude, relationship, and responsibility. Methods such as drum journeys, rituals, and healing practices gain their power through how they are used and the intentions set.

A foundational principle of shamanic work is cooperation with nature as a living intelligence. Nature is not understood as a symbolic backdrop or a resource, but as a community of conscious beings — each with its own form of wisdom, power, and role within the whole. Humans are one part of this community, not above it.

Another essential principle is experience before offering. In line with the curandero tradition, the practice is first lived in one’s own life. Ways of working, alliances, and insights are tested, integrated, and understood through personal experience before being shared with others. In this way, the work arises from embodied wisdom and relationship, rather than from concepts or techniques alone.

Shamanic work is also grounded in consent and clear boundaries. Healing does not happen to or on someone, but in cooperation. The person receiving the work is always an active participant in their own process, and consideration is given to physical, emotional, and life circumstances. Shamanic practice does not replace medical or psychological treatment, but may function as a complementary support for holistic healing.

Integration is a guiding principle. Insights and experiences from spirit work only gain value when they are brought into everyday life — into relationships, choices, and the way life is lived. Shamanic healing therefore does not seek to lift people away from reality, but to bring them more deeply into it, with greater presence and grounding.

In shamanic practice, relationships are not just formed with spirits, but also the different natural realms, such as the plant, tree, animal, mineral, and elemental kingdoms. These are understood as collaborators in healing and balance work. Cooperation with these realms is based on listening and reciprocity. It is not about taking or using the forces of nature, but about meeting them with respect, clear intention, and a willingness to give something back.

To receive healing, guidance, or insight also implies offering something in return — whether through gratitude, conscious action, care for nature, or a more mindful way of living. In this way, balance is maintained in the relationship between humans, the spirit world, and the living world of which we are a part.

Prinsipper for sjamanistisk arbeid

Sjamanistisk praksis handler først og fremst ikke om teknikker, men om holdninger, relasjoner og ansvar. Metoder som trommereiser, ritualer og healingformer får sin kraft gjennom hvordan de brukes, og med hvilken intensjon.

Et bærende prinsipp i sjamanistisk praksis er samarbeid med naturen som levende intelligens. Naturen forstås ikke som et symbolsk bakteppe eller en ressurs, men som et fellesskap av bevisste vesener – hvert med sin egen form for visdom, kraft og rolle i helheten. Mennesket er én del av dette fellesskapet, ikke hevet over det.

Et annet viktig prinsipp er erfaring før formidling. I tråd med curandero-tradisjonen leves praksisen først i eget liv. Arbeidsformer, allianser og innsikter prøves, integreres og forstås gjennom personlig erfaring før de deles med andre. På denne måten springer arbeidet ut av levd visdom og relasjon, ikke fra konsepter eller teknikker alene.

Sjamanistisk arbeid bygger også på samtykke og klare grenser. Healing skjer ikke med eller på noen, men i samarbeid. Den som mottar arbeid er alltid aktiv deltaker i sin egen prosess, og det tas hensyn til både kroppslige, emosjonelle og livsmessige rammer. Sjamanisk praksis erstatter ikke medisinsk eller psykologisk behandling, men kan fungere som et komplement som støtter en helhetlig helbredelse.

Integrasjon er et bærende prinsipp. Innsikter og opplevelser fra spiritarbeid har først verdi når de får plass i hverdagen – i relasjoner, valg og måten livet leves på. Sjamanistisk healing søker derfor ikke å løfte mennesker bort fra virkeligheten, men å bringe dem dypere inn i den, med større tilstedeværelse og forankring.

I sjamanistisk arbeid inngås det relasjoner med ulike natur-riker, som plantenes, trærnes, dyrenes, mineralenes og elementenes riker. Disse forstås som samarbeidspartnere i healing og balansearbeid. Samarbeidet med disse rikene bygger på lytting og gjensidighet. Det handler ikke om å ta eller bruke naturens krefter, men om å møte dem med respekt, tydelig intensjon og vilje til å gi noe tilbake.

Å motta healing, veiledning eller innsikt innebærer også å gi noe tilbake – enten gjennom takknemlighet, handling, omsorg for naturen eller et mer bevisst liv. Slik opprettholdes balansen i relasjonen mellom mennesket, åndeverdenen og den levende verden vi er en del av.